Amalie

Graffiti Removal Day, District Conference og EKSAMEN

Skrevet 17.11.2014 klokken 06:10 | Kategori: Australia | Kommentarer: 0


No er det igjen ei lita stund sida sist, og sida då har det skjedd litt.

For nokre veker sida hadde vi i Interact vårt aller første samfunnsprosjekt, nemlig Graffiti Removal Day. Vi møtte opp i 9-tida, og var vel ferdige i 11-tida, og etterpå hadde vi ein liten barbeque. Graffiti Removal Day går ut på at ein malar over eller fjernar graffiti frå veggar og div. andre stadar, i stadar rundt om i Australia/NSW. Vi malte en frivegg på tennisbana, og på brua. Resultata blei bra og det gikk fort unna. Det skal også seiast at det var stygg graffiti, ikkje noko kunst akkurat - men meir stygge og meiningslause ord og krusedullar. 

Deretter var vi satt opp på barbeque når det var Classic Yass i Yass. Altså eit olabilløp og utstilling av gamle bilar. 

No i helga var det District Conference i Canberra for distrikt 9710 (mitt Rotarydistrikt) og 9675 (Pernille sitt distrikt). Vi bodde 10 stk i "hytter" (slike campinghytter), som var heilt greie. På fredag var dei andre med ei som heiter Natalie for å ete pizza, men sidan eg spelte fotballkamp (som vi forresten vant 2-1) kom eg seinare til der vi budde. Då D9675 ikkje rakk toget kom dei litt seint fram, så vi satt oppe til ganske langt på natt og snakka og blei kjent med kvarandre. Det var Pernille og ei frå Finland som budde i mi hytte, så det var godt å snakke litt norsk igjen også.

Laurdag morgen våkna vi supertidlig, åt frokost og stakk rett til konferansesenteret. Heilt i begynnelsen av programmet for dagen bar personane fra kvart sitt land flagga sine, før vi stilte oss opp på ei lang rad. Tema for årets konferanse var ungdom og ungdomsutveksling, noko som gjorde at vi ungdommar var ganske mykje i fokus. Resten
var vel like kjedelig som slike konferansar vanligvis er, men rundt 1 fekk vi endelig lov til å stikke. Den originale planen var at alle skulle reise til Big Splash (mini-badeland), men det endte opp med at kun nokre få av oss reiste då det byrja å regne. Det var ganske kaldt, men var kjekt likevel. Deretter blei det heim og ta ein lyndusj, før vi ordna oss og gjorde oss klar til middag på konferansesenteret. Veldig lite mat på fatet, men den smakte godt. Resten av kvelden var det berre dansing og sosialisering, før oss igjen la oss ein smule seint.







Søndag morgen var det frokost på McDonalds (.... det kvalmaste eg nokon sinne kan tenkje meg), der eg faktisk skypa med mormor og Sander ei lita stund. Det einaste vi gjorde på søndagen var å snakke og få informasjon om safarien vi skal på den 24. mars. Den kostar ca 20 000 kr og varar i 3 veker, der vi reiser frå Canberra - Melbourne - Adelaide - Uluru - Alice Springs - Cairns - Airlie Beach - Sydney, såklart med litt mellomstopp div. plassar. Her får vi altså oppleve masse, som til og med mange australianera ikkje he opplevd/sett før. Blir supert!

I dag - tru det eller ei - hadde eg spanskeksamen. I Norge hadde det vel ikkje blitt kalla eksamen, då den kun varte i 1,5 timar og hadde små delar, men her er det visst litt som ein avsluttande tentamen. Den gikk ikkje så bra som eg hadde håpt på, men eg trøystar meg med at karakteren eg får ikkje vil stå på det norske vitnemålet uansett (hjelp ikkje særleg då, då det alltid er viktig for meg å få ein god karakter på skulearbeidet mitt uansett kva det er)

Ellers er det utvekslingsweekend neste helg også, då vi har "2nd briefing" saman med outboundsa (dei som skal på utveksling), og også denne gong er det i Canberra.

Snakkast!

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

100 days

Skrevet 07.11.2014 klokken 12:56 | Kategori: Australia | Kommentarer: 1


For ei veke sida var det min dag nr 100 her i Australia. En ganske stor dag i mine auge. Dei første dagane hadde eg aldri i livet trudd eg skulle kome meg så langt. 100-200-300 dagar fram i tid var så ufatteleg langt unna. Etter kvart som eg slo meg litt meir til ro med vissa om at eg var ved eit "point of no return", og at eg skulle verkeleg vere her i eit år, gjekk det opp for meg akkurat kvifor eg valgte å reise. Eg skulle oppleve ein ny kultur på ein måte ikkje alle nokon gong får sjansen til å gjere.

100 dagar - over 3 månadar - utan mamma, pappa, søskena mine, besteforeldra mine, og alle mine nære og gode venna. Det er lenge det. Og lenge er det enno igjen til eg får møte dei igjen. Det nærmaste ein kjem til skikkelig kontakt er via skype. No skal eg ikkje klage, då eg veit at før i tida kunne ein så vidt sende brev så langt - men kom an, å gå frå å sjå mamma og pappa kvar dag til ikkje å kunne snakkast kvar dag ein gong, er tøft for alle uansett. Sjølv kor mykje eg i nokre tilfelle gleda meg til å kome meg vekk frå lille, tette Stranda, så har det jaggu vore tøft til tider. Som dykk mest sannsynlig allerede har skjønt så er eg ganske ærleg og tørr å seie det akkurat som ting er.

Eg har fått oppleve så utruleg mykje i løpet av desse 100 dagane. Canberra (såklart hehe), Melbourne (mitt favorittlag i AFL Brisbane Lions mot Collingwood på the MCG), South Coast og Brisbane (der eg fekk mate og klappe kenguru, halde koala og halde ein slange). Eg har også fått oppleve andre små, men kjekke, ting.

Eg har vore så sinnsjukt heldig med vertsfamilie, skule og vertsklubb. Eg gler meg masse til å vere med på kvart einaste møte i Rotary. Å høyre at eg er "den beste reklama for Rotary ungdomsutveksling" nokon gong, varma eit usikkert utvekslingshjarte. Klubben, då spesielt presidenten, har vore så velkomande og eg føler verkeleg at eg har ein slags australsk rotaryfamilie.

Framover har eg masse å sjå fram til. Denne helga skal eg prøve meg på noko heilt nytt, som dessverre er hemmeleg for no. Neste helg er det distriktkonferanse, der også Pernille skal delta, så blir utrulig godt med litt norsk blod i nærheta igjen (okey, det hørtes meir creepy ut enn det var meint). To helger etter det er det weekend med dei andre utvekslingsstudentane igjen. Vidare blir det advent og julekakebaking i det australske kjøkken, og litt juleshopping på IKEA med Rotaryklubben sin kjære president Kirsty. Eg skal også selge julekaker på markedet.

Julaften (i Norge, ikkje Australia) kjem mams, paps, Karoline og Sander. Foreløpig er ikkje alle planar lagt, men australsk jul blir det i alle fall på oss alle saman. Det er vel det som held meg gåande på tunge dagar.

Alt i alt har eg det veldig bra, og eg nyt virkelig tida mi her. Eg har det altså bedre enn det eg kanskje gir uttrykk for her inne. Likevel trur eg det er sunt med litt heimlengsel, noko anna ville vel egentlig vore litt rart. Eg valgte også å skrive eit lite avsnitt på engelsk, slik at mine australske venner får eit lite innblikk i ein utvekslingsstudent sine tankar.

// Dear non-Norwegian-speaking Aussies;

Last Friday was my 100-day-anniversary. To think I have spent a 100 days in this crazy wonderful country is unbelieveable. In a way it feels like I've been here my whole life, but in another way it feels like I came yesterday. Time has just passed so fast. When I came to Yass, I must admit, I thought "wow, is this where I'm supposed to live for a year? It's freaking cold here" You might think it's weird to have a Norwegian say Australia is cold? Trust me, we're not immune to cold either. And I also expected Australian winter to be like a mild spring in Norway (which is around the 15 degree mark), so I'm sorry I was disappointed to arrive in fog and 3 degrees a cold tuesday morning 108 days ago.

As I got to know the town and the people I have fallen in love. As in love with another country, language, and people. You have all been so unbelieveably welcoming and warm. I have also learned to LIKE all the weird sports you call football. As in touch, league, union and aussie rules. But relax, the real football is still my favorite, and I doubt that'll change.

I have now been away from all that I had ever known for 108 days. Can you imagine leaving your life for a whole year? It has been tough, but I'm trying to enjoy this year the best I can. As the warmth is sneaking up on me (I currently think this is the perfect temperature) I look forward to nearly dying in the heat of the Aussie summer, and all the amazing adventures I have ahead of me. Thank you all for making this year incredible!

 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 kommentar

hits