Amalie

Helgen min

Skrevet 28.07.2014 klokken 08:44 | Kategori: Australia | Kommentarer: 0


På lørdag dro jeg og vertsmoren min Lisa inn til Canberra for å få ordnet noen saker. Canberra er hovedstaden i Australia, men byen var absolutt ikke som jeg hadde forventet i det hele tatt! Canberra blir kalt "the bush capital", fordi byen er faktisk designet for å vere fylt med grønt. En kan altså finne åkre med kuer på, midt inne i byen. Byen er delt opp i bydeler, så det er der man vil finne de store bygningene og kjøpesentrene. Der er også mange vanlige hus, og ikke så mange blokker som en skulle tro. Det vi skulle ordne var diverse skolesaker, og så klart mobilabonnement - som har løftet en hel bør fra skuldrene mine. Ellers fortalte hun meg litt om Canberra og viste meg litt rundt. Vi lette forresten rundt etter nye fotballsko til meg, ettersom mine er helt ødelagte, men siden det er midt i sesongen og jeg er meget kresen på fotballsko, fant vi ikke noe som passet mine små barneføtter.

 

På kvelden hadde vi barbeque med presidenten i Rotaryklubben (Kirsty) og naboen vår her (Amanda). Det var ikke det jeg ville kalt en barbeque, men maten var god og jeg koste meg. Jeg har endelig begynt å få litt matlyst igjen, etter å hatt skikkelig jetlag og lite matlyst i flere dager. Det kan også ha noe med at maten her er ganske annerledes. Til middag kan vi ha både lasagne, pizza og chips, så neste dag kan vi ha gresskarsuppe og stroganof. De har altså mange forskjellige ting til hvert måltid, i tillegg til at de kan ha en ganske så tung dessert etter middag. Heldigvis har jeg funnet en ganske OK+ frokost - i tillegg til at Lisa har letet Canberra rundt for å finne grovbrød ("dark rye bread" - rugbrød) til meg. Det skal også nevnes at skolematen er helt annerledes enn hjemme. I matpakken kan det ligge flere oreokjeks, yoghurtkjeks og sjokoladekake. Heldigvis pakker vertsmor både sandwich, eple og juice til meg i tillegg.

 

Jeg sto opp tidlig søndags morgen, for da skulle Michael (min vertsbror på snart 16 år) til Canberra på fektekonkurranse, og jeg skulle bli med for å se. Etter en omgang/"kamp" dro jeg og vertsfaren min Scott til et naturreservat som heter Tidbinbilla. Her skulle vi se på viltlivet i Australia, altså både kenguru og koala. Det var et kjempefint område, men dyrebestanden inne i "The Sanctuary" - et innesperret område - var ganske skuffende. Kenguruene var ganske redde for folk, så man fikk ikke gått så nærme før de flyktet. MEN, jeg skal ikke klage, for nå har jeg i alle fall sett en kenguru på nært hold - neste må bli å klappe en. I koalaskogen så vi tre koalaer sovende i ett tre. Koala må være de søteste dyrene som fins, og jeg skulle gjerne tatt med meg en hjem igjen! Etter dette dro vi tilbake til fektehallen og så på resten av konkurransen til Michael.

 

   

   --

   

 

Engelsken har også begynt å gå litt lettere, jeg snakker mye mer flytende (men langt fra flytende enda - de må tro jeg har en slags diagnose). Det er enklere å kommunisere med folk på en mer humoristisk måte, og ikke bare snakke skikkelig stivt. Jeg har begynt å komme litt inn i en av gjengene (de jentene jeg hadde snakket med på facebook), og trives veldig godt med de. En av de, Brooke, var faktisk på utveksling med Rotary til Sverige, noe som gjør at vi har litt til felles!

 

Hjemlengselen kommer og går. Noen dager tenker jeg på alt jeg savner hjemme, får akutt hjemlengsel og vil hjem med en eneste gang, mens andre ganger tenker jeg på alt jeg kommer til å få oppleve og hvor lite som egentlig skjer hjemme. Det som egentlig er det værste er når jeg ser på bilder av mamma og pappa og tenker på hvor mye jeg vil gi de en klem - og at det faktisk er fysisk umulig på flere måneder. Oh damn it, der kom tårene igjen. Etter hvert som tida går og jeg begynner å venne meg til en veldig annerledes vertsfamilie, et helt nytt hus, et helt nytt sted, en helt ny skole og helt nye folk, blir timene der jeg tenker hjemover og gråter bare færre og færre. Det gir meg håp for at jeg en dag kanskje ikke lengter hjem i det hele tatt mer - men nå er det ganske utenkelig egentlig.

 

I dag skulle det egentlig være fotballtrening, men siden det er Bek (en jente på fotballaget) sin bursdag idag, så skal vi heller ha bursdagsfest på fotballbanen i stedet. Jeg skulle gjerne fått spille mer fotball, men det er nok en bra mulighet til å bli bedre kjent med jentene på laget, og det blir sikkert veldig gøy det også. 

 

Jeg har faktisk bestilt meg nye fotballsko på nett. Da jeg satt og skulle bestille, satt vertsfar ved siden av, og da valget om jeg ville ha initialer og et flagg på skoene kom opp, spratt han opp og ropte "You gotta do that! That would be so cool! Everyone on the team is gonna flip!", så nå venter jeg spent på mine nye, gule og grønne (fargene på Australias nasjonaldrakt i fotball) Nike fotballsko med norskeflagget og ARB på. Vertsfar mener jeg kan lure de andre til å tro at jeg er norsk landslagsspiller - jeg er ikke så veldig sikker.

 

Må forresten nevne at jeg slipper å gjøre husarbeid, vaske klærne mine og pakke min egen lunsj. Ganske greit liv egentlig! Jeg er vant med å gjøre husarbeid hjemme - så jeg prøver å hjelpe til her også så mye jeg kan - men jeg har på følelsen av at de liker å gjøre ting selv. Skal ikke klage!

 

Jeg må forresten bare beklage - jeg er ikke noe god, spennende og kreativ blogger, så denne bloggen må nok være for spesielt interesserte.. Men jeg håper dere vil følge med på utvekslingen min likevel! Som dere ser så prøver jeg å være så ærlig som jeg bare kan her. Utveksling er ikke bare en dans på roser - i hvert fall har det ikke vært det for meg nå i starten!



Jeg er kjempedårlig til å huske/gidde å ta bilder, så dere får nøye dere med ett google-bilde av Canberra - hvor enn kjedelig det må være

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Min første fotballkamp

Skrevet 26.07.2014 klokken 10:26 | Kategori: Australia | Kommentarer: 2


Hei alle sammen! Idag var min første fotballkamp! Den var "hjemme" i Walker Park, mot Woden! Laget mitt hadde faktisk aldri vunnet mot dette laget før, men idag gjorde vi det, 1-0! Denne kampen var en suksess for meg. Jeg scoret målet, og ja - det er jeg veldig stolt over. Ser absolutt frem til neste kamp nå. Ellers har jeg fått meg et australsk nummer, og da også mobildata. Med andre ord har i dag vært en superduper dag og det ser ut til at ting begynner å bedre seg nå, yay!



Jeg må bare beklage folkens..
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 kommentarer

Mine første dager i Australia

Skrevet 24.07.2014 klokken 14:40 | Kategori: Australia | Kommentarer: 1


Jeg ankom tidlig tirsdags morgen (05.00) australsk tid. Vertsfaren min Scott og presidenten i Yass Rotary kom og hentet meg i Sydney, og vi kjørte så i ca 3 timer til Yass. Jeg hadde sovet mye på flyet til Singapore, så jeg var derfor ikke særlig trøtt i starten, men i 11-tiden den morgenen gikk jeg og la meg, og våknet ikke før halv 7 samme kveld..

 

For øyeblikket er det UTROLIG kaldt i Yass. Det er rundt 5-8 grader, og det kan bli minusgrader på natten og morgenen. Å komme fra 25-30 grader i Norge til dette, er tøft - selv for en sunnmøring. Jeg har ikke pakket varme nok klær, så sjansen for at jeg blir syk i nærmeste framtid er ikke særlig liten.

 

Jeg skal være ærlig og si at disse første dagene har vært av de tøffeste dagene i mitt liv. Å være på andre siden av jordkloden er nok i seg selv, men å samtidig ikke kunne kontakte noen hjemme i det hele tatt gjorde alt verre. Vertsfamilien min bor ca 8 minutter med bil unna Yass sentrum (det er ganske langt å gå ? da fartsgrensen er 100 ut hit..), og det er derfor veldig dårlig dekning her ute. Derfor har ikke min vertsfamilie tilgang på særlig med Wi-Fi. De har bare 4GB i måneden på en stor stasjonær PC til hele familien. Nå tenker sikkert mange at «det er bare fordi du er avhengig av sosiale media» - og ja, det kan ha litt med det å gjøre - men å ikke kunne kontakte familien din når du er helt alene blant bare ukjente, var - og er - utrolig tøft.

 

Jetlaget sitter fortsatt i. Første natten våknet jeg klokken 3 på natta, og var lys våken. Jeg tenker aldri så mye på ting som det jeg gjør på natta, så naturligvis gikk tankene mine hjemover. Uten tilgang til internett ble det en ganske tårevåt melding hjem til mamma.

 

Dette har gradvist blitt bedre, da jeg begynner å bli mer kjent med både vertsfamilien og folkene i Yass. Jeg får låne litt av Scott sin mobildata, og har fått snakket litt med familien både på Skype og Facebook. Dette har gjort ting mye lettere.

 

I går (onsdag) dro jeg på fotballtrening med Yass FC U17. Vet ikke hvor mye jeg tørr skrive om det, men jeg kan si det sånn at man merker at europeisk fotball ikke settes like høyt i Australia som i Norge. Det var ganske gøy, da vi spilte mot Boys 18 og damelaget her. Jeg tror jeg klarte meg ganske fint, og er klar for min første kamp på lørdag. Etter hvert er det visst sånn at jeg også skal spille på damelaget her. På denne treningen fikk jeg møtt noen av jentene jeg allerede hadde snakket litt med på Facebook, og noen flere på laget.

drakta.. jeg fikk nr 7, tror ikke nummer betyr noe her..

I dag (torsdag) var min første skoledag. Den var helt grei, men ganske forvirrende. I dag hadde jeg kjemi, «advanced mathematics», «mathematics extension», engelsk og PDHPE (litt som lære om helse og treningslære). Spesielt matte og kjemi var vanskelig. Kjemi tror jeg kommer til å gå bra etterhvert som jeg kommer inn i språket skikkelig, men matte kommer jeg til å gå over til å bruke min norske mattebok. Mye av det vi hadde om hadde vi hatt før, men læremåten og alt er egentlig forskjellig her. Man skulle egentlig ikke tro det, ettersom matematikk skal være det samme overalt, men ting var altså ganske annerledes. Heldigvis var mattelæreren forståelsesfull, og vil heller hjelpe meg med den norske matematikken i stedet!

 

Jentene jeg snakket med på Facebook før tok meg veldig godt imot. Selv om jeg er i bare ett av fagene de tar (PDHPE), fulgte de meg rundt og viste meg rundt, og holdte meg med selskap i friminuttene. De er veldig greie, og er lette å snakke med (sett bort fra at alt foregår på engelsk). Etter skolen dro jeg og en jente som heter Brooke ned til biblioteket der de har gratis Wi-Fi (hehe..)

 

I tillegg til de fagene jeg hadde idag, skal jeg også ta fysikk. I stedet for Engelsk skal jeg ta noe som heter Distance Education for spansk. Det går ut på at jeg følger ett læreverk på nettet, og har kontakt med en lærer på en annen australsk high school, som til slutt gir meg en karakter. På denne måten får jeg altså likevel spansk, og slipper å ta det opp igjen! Jeg dropper også Visual Design (aner ikke hva det er engang), og bruker heller disse timene til å jobbe med norsk og historie hjemme i Norge. Disse løsningene var supre, og gjør ting ganske mye enklere for meg til jeg kommer hjem igjen.

 

   

Dette er uniformen min. Ganske nøytral. Vi får bruke navy eller svart bukse, og de skoene vi vil, så jeg er ganske fornøyd. Dette er bare veldig kaldt akkurat nå....

 

Selv om disse siste dagene har vært ganske tøffe - og jeg har hatt skikkelig hjemlengsel mange ganger - så vet jeg at ting kommer til å ordne seg (takk for hjelpende ord, mamma), og at ting vil bli mye enklere etterhvert. Jeg har merket bittelitt bedring i hjemlengselen allerede (det kan kanskje ha noe med at jeg nå har litt mer tilgang på nett, og får mitt eget australsk abonnement med mobildata på lørdag....?)

 

For øyeblikket har jeg det OK+, og ser fram til å dra inn til Canberra (40 minutters kjøretur) på lørdag, for å ordne litt saker, og til min første fotballkamp!!

 

Det skal også nevnes at jeg har sagt Yass på feil måte hele tiden. Jeg har sagt «jaas», men her sier de «jæs». Er tydeligvis veldig morro at jeg sier «ass» :)))))

 

Dette ble et langt innlegg, men forhåpentligvis var det ikke for kjedelig. Jeg vet ikke hvor ofte jeg får blogget, siden jeg ikke har særlig internettilgang, men jeg kan absolutt sikkert stikke på biblioteket for å oppdatere dere når det skjer noe spennende.

 

Her er noen bilder av huset og området jeg bor i. Helt greit egentlig, men er også ganske typisk australsk. Jeg har innsett hvor bra standarden på hus i Norge er, for å si det sånn.

  

Her er fremsiden og oppkjørselen avhuset. Inne bak disse vinduene er det en lounge jeg og vertsbroren min deler, og også ett kontor. Det er faktisk her vi går inn, altså bakveien..


    
Sånn ser huset ut bake (her er egentlig fremsiden av huset og inngangsdøren...)


    

Til venstre ser dere veien som går opp til huset. Den er noen km lang, og er en "dirt road" med hundre tusen hull og er i meget dårlig stand. Disse andre bildene er av rommet mitt. Dere kan se at jeg allerede har satt opp bilder og flagg. Det har nok noe med hjemlengselen å gjøre..






 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 kommentar

hits