Amalie

100 days

Skrevet 07.11.2014 klokken 12:56 | Kategori: Australia | Kommentarer: 1


For ei veke sida var det min dag nr 100 her i Australia. En ganske stor dag i mine auge. Dei frste dagane hadde eg aldri i livet trudd eg skulle kome meg s langt. 100-200-300 dagar fram i tid var s ufatteleg langt unna. Etter kvart som eg slo meg litt meir til ro med vissa om at eg var ved eit "point of no return", og at eg skulle verkeleg vere her i eit r, gjekk det opp for meg akkurat kvifor eg valgte reise. Eg skulle oppleve ein ny kultur p ein mte ikkje alle nokon gong fr sjansen til gjere.

100 dagar - over 3 mnadar - utan mamma, pappa, sskena mine, besteforeldra mine, og alle mine nre og gode venna. Det er lenge det. Og lenge er det enno igjen til eg fr mte dei igjen. Det nrmaste ein kjem til skikkelig kontakt er via skype. No skal eg ikkje klage, d eg veit at fr i tida kunne ein s vidt sende brev s langt - men kom an, g fr sj mamma og pappa kvar dag til ikkje kunne snakkast kvar dag ein gong, er tft for alle uansett. Sjlv kor mykje eg i nokre tilfelle gleda meg til kome meg vekk fr lille, tette Stranda, s har det jaggu vore tft til tider. Som dykk mest sannsynlig allerede har skjnt s er eg ganske rleg og trr seie det akkurat som ting er.

Eg har ftt oppleve s utruleg mykje i lpet av desse 100 dagane. Canberra (sklart hehe), Melbourne (mitt favorittlag i AFL Brisbane Lions mot Collingwood p the MCG), South Coast og Brisbane (der eg fekk mate og klappe kenguru, halde koala og halde ein slange). Eg har ogs ftt oppleve andre sm, men kjekke, ting.

Eg har vore s sinnsjukt heldig med vertsfamilie, skule og vertsklubb. Eg gler meg masse til vere med p kvart einaste mte i Rotary. hyre at eg er "den beste reklama for Rotary ungdomsutveksling" nokon gong, varma eit usikkert utvekslingshjarte. Klubben, d spesielt presidenten, har vore s velkomande og eg fler verkeleg at eg har ein slags australsk rotaryfamilie.

Framover har eg masse sj fram til. Denne helga skal eg prve meg p noko heilt nytt, som dessverre er hemmeleg for no. Neste helg er det distriktkonferanse, der ogs Pernille skal delta, s blir utrulig godt med litt norsk blod i nrheta igjen (okey, det hrtes meir creepy ut enn det var meint). To helger etter det er det weekend med dei andre utvekslingsstudentane igjen. Vidare blir det advent og julekakebaking i det australske kjkken, og litt juleshopping p IKEA med Rotaryklubben sin kjre president Kirsty. Eg skal ogs selge julekaker p markedet.

Julaften (i Norge, ikkje Australia) kjem mams, paps, Karoline og Sander. Forelpig er ikkje alle planar lagt, men australsk jul blir det i alle fall p oss alle saman. Det er vel det som held meg gande p tunge dagar.

Alt i alt har eg det veldig bra, og eg nyt virkelig tida mi her. Eg har det alts bedre enn det eg kanskje gir uttrykk for her inne. Likevel trur eg det er sunt med litt heimlengsel, noko anna ville vel egentlig vore litt rart. Eg valgte ogs skrive eit lite avsnitt p engelsk, slik at mine australske venner fr eit lite innblikk i ein utvekslingsstudent sine tankar.

// Dear non-Norwegian-speaking Aussies;

Last Friday was my 100-day-anniversary. To think I have spent a 100 days in this crazy wonderful country is unbelieveable. In a way it feels like I've been here my whole life, but in another way it feels like I came yesterday. Time has just passed so fast. When I came to Yass, I must admit, I thought "wow, is this where I'm supposed to live for a year? It's freaking cold here" You might think it's weird to have a Norwegian say Australia is cold? Trust me, we're not immune to cold either. And I also expected Australian winter to be like a mild spring in Norway (which is around the 15 degree mark), so I'm sorry I was disappointed to arrive in fog and 3 degrees a cold tuesday morning 108 days ago.

As I got to know the town and the people I have fallen in love. As in love with another country, language, and people. You have all been so unbelieveably welcoming and warm. I have also learned to LIKE all the weird sports you call football. As in touch, league, union and aussie rules. But relax, the real football is still my favorite, and I doubt that'll change.

I have now been away from all that I had ever known for 108 days. Can you imagine leaving your life for a whole year? It has been tough, but I'm trying to enjoy this year the best I can. As the warmth is sneaking up on me (I currently think this is the perfect temperature) I look forward to nearly dying in the heat of the Aussie summer, and all the amazing adventures I have ahead of me. Thank you all for making this year incredible!

Karoline

07.11.2014 kl.13:23

Stolt av deg, Amalie! Gler meg til sj deg igjen om ikkje s alt for lenge :)
Skriv en kommentar


hits