Amalie

100 days

Skrevet 07.11.2014 klokken 12:56 | Kategori: Australia | Kommentarer: 1


For ei veke sida var det min dag nr 100 her i Australia. En ganske stor dag i mine auge. Dei første dagane hadde eg aldri i livet trudd eg skulle kome meg så langt. 100-200-300 dagar fram i tid var så ufatteleg langt unna. Etter kvart som eg slo meg litt meir til ro med vissa om at eg var ved eit "point of no return", og at eg skulle verkeleg vere her i eit år, gjekk det opp for meg akkurat kvifor eg valgte å reise. Eg skulle oppleve ein ny kultur på ein måte ikkje alle nokon gong får sjansen til å gjere.

100 dagar - over 3 månadar - utan mamma, pappa, søskena mine, besteforeldra mine, og alle mine nære og gode venna. Det er lenge det. Og lenge er det enno igjen til eg får møte dei igjen. Det nærmaste ein kjem til skikkelig kontakt er via skype. No skal eg ikkje klage, då eg veit at før i tida kunne ein så vidt sende brev så langt - men kom an, å gå frå å sjå mamma og pappa kvar dag til ikkje å kunne snakkast kvar dag ein gong, er tøft for alle uansett. Sjølv kor mykje eg i nokre tilfelle gleda meg til å kome meg vekk frå lille, tette Stranda, så har det jaggu vore tøft til tider. Som dykk mest sannsynlig allerede har skjønt så er eg ganske ærleg og tørr å seie det akkurat som ting er.

Eg har fått oppleve så utruleg mykje i løpet av desse 100 dagane. Canberra (såklart hehe), Melbourne (mitt favorittlag i AFL Brisbane Lions mot Collingwood på the MCG), South Coast og Brisbane (der eg fekk mate og klappe kenguru, halde koala og halde ein slange). Eg har også fått oppleve andre små, men kjekke, ting.

Eg har vore så sinnsjukt heldig med vertsfamilie, skule og vertsklubb. Eg gler meg masse til å vere med på kvart einaste møte i Rotary. Å høyre at eg er "den beste reklama for Rotary ungdomsutveksling" nokon gong, varma eit usikkert utvekslingshjarte. Klubben, då spesielt presidenten, har vore så velkomande og eg føler verkeleg at eg har ein slags australsk rotaryfamilie.

Framover har eg masse å sjå fram til. Denne helga skal eg prøve meg på noko heilt nytt, som dessverre er hemmeleg for no. Neste helg er det distriktkonferanse, der også Pernille skal delta, så blir utrulig godt med litt norsk blod i nærheta igjen (okey, det hørtes meir creepy ut enn det var meint). To helger etter det er det weekend med dei andre utvekslingsstudentane igjen. Vidare blir det advent og julekakebaking i det australske kjøkken, og litt juleshopping på IKEA med Rotaryklubben sin kjære president Kirsty. Eg skal også selge julekaker på markedet.

Julaften (i Norge, ikkje Australia) kjem mams, paps, Karoline og Sander. Foreløpig er ikkje alle planar lagt, men australsk jul blir det i alle fall på oss alle saman. Det er vel det som held meg gåande på tunge dagar.

Alt i alt har eg det veldig bra, og eg nyt virkelig tida mi her. Eg har det altså bedre enn det eg kanskje gir uttrykk for her inne. Likevel trur eg det er sunt med litt heimlengsel, noko anna ville vel egentlig vore litt rart. Eg valgte også å skrive eit lite avsnitt på engelsk, slik at mine australske venner får eit lite innblikk i ein utvekslingsstudent sine tankar.

// Dear non-Norwegian-speaking Aussies;

Last Friday was my 100-day-anniversary. To think I have spent a 100 days in this crazy wonderful country is unbelieveable. In a way it feels like I've been here my whole life, but in another way it feels like I came yesterday. Time has just passed so fast. When I came to Yass, I must admit, I thought "wow, is this where I'm supposed to live for a year? It's freaking cold here" You might think it's weird to have a Norwegian say Australia is cold? Trust me, we're not immune to cold either. And I also expected Australian winter to be like a mild spring in Norway (which is around the 15 degree mark), so I'm sorry I was disappointed to arrive in fog and 3 degrees a cold tuesday morning 108 days ago.

As I got to know the town and the people I have fallen in love. As in love with another country, language, and people. You have all been so unbelieveably welcoming and warm. I have also learned to LIKE all the weird sports you call football. As in touch, league, union and aussie rules. But relax, the real football is still my favorite, and I doubt that'll change.

I have now been away from all that I had ever known for 108 days. Can you imagine leaving your life for a whole year? It has been tough, but I'm trying to enjoy this year the best I can. As the warmth is sneaking up on me (I currently think this is the perfect temperature) I look forward to nearly dying in the heat of the Aussie summer, and all the amazing adventures I have ahead of me. Thank you all for making this year incredible!

 

Karoline

07.11.2014 kl.13:23

Stolt av deg, Amalie! Gler meg til å sjå deg igjen om ikkje så alt for lenge :)
Skriv en kommentar


hits