Amalie

Helgen min

Skrevet 28.07.2014 klokken 08:44 | Kategori: Australia | Kommentarer: 0


På lørdag dro jeg og vertsmoren min Lisa inn til Canberra for å få ordnet noen saker. Canberra er hovedstaden i Australia, men byen var absolutt ikke som jeg hadde forventet i det hele tatt! Canberra blir kalt "the bush capital", fordi byen er faktisk designet for å vere fylt med grønt. En kan altså finne åkre med kuer på, midt inne i byen. Byen er delt opp i bydeler, så det er der man vil finne de store bygningene og kjøpesentrene. Der er også mange vanlige hus, og ikke så mange blokker som en skulle tro. Det vi skulle ordne var diverse skolesaker, og så klart mobilabonnement - som har løftet en hel bør fra skuldrene mine. Ellers fortalte hun meg litt om Canberra og viste meg litt rundt. Vi lette forresten rundt etter nye fotballsko til meg, ettersom mine er helt ødelagte, men siden det er midt i sesongen og jeg er meget kresen på fotballsko, fant vi ikke noe som passet mine små barneføtter.

 

På kvelden hadde vi barbeque med presidenten i Rotaryklubben (Kirsty) og naboen vår her (Amanda). Det var ikke det jeg ville kalt en barbeque, men maten var god og jeg koste meg. Jeg har endelig begynt å få litt matlyst igjen, etter å hatt skikkelig jetlag og lite matlyst i flere dager. Det kan også ha noe med at maten her er ganske annerledes. Til middag kan vi ha både lasagne, pizza og chips, så neste dag kan vi ha gresskarsuppe og stroganof. De har altså mange forskjellige ting til hvert måltid, i tillegg til at de kan ha en ganske så tung dessert etter middag. Heldigvis har jeg funnet en ganske OK+ frokost - i tillegg til at Lisa har letet Canberra rundt for å finne grovbrød ("dark rye bread" - rugbrød) til meg. Det skal også nevnes at skolematen er helt annerledes enn hjemme. I matpakken kan det ligge flere oreokjeks, yoghurtkjeks og sjokoladekake. Heldigvis pakker vertsmor både sandwich, eple og juice til meg i tillegg.

 

Jeg sto opp tidlig søndags morgen, for da skulle Michael (min vertsbror på snart 16 år) til Canberra på fektekonkurranse, og jeg skulle bli med for å se. Etter en omgang/"kamp" dro jeg og vertsfaren min Scott til et naturreservat som heter Tidbinbilla. Her skulle vi se på viltlivet i Australia, altså både kenguru og koala. Det var et kjempefint område, men dyrebestanden inne i "The Sanctuary" - et innesperret område - var ganske skuffende. Kenguruene var ganske redde for folk, så man fikk ikke gått så nærme før de flyktet. MEN, jeg skal ikke klage, for nå har jeg i alle fall sett en kenguru på nært hold - neste må bli å klappe en. I koalaskogen så vi tre koalaer sovende i ett tre. Koala må være de søteste dyrene som fins, og jeg skulle gjerne tatt med meg en hjem igjen! Etter dette dro vi tilbake til fektehallen og så på resten av konkurransen til Michael.

 

   

   --

   

 

Engelsken har også begynt å gå litt lettere, jeg snakker mye mer flytende (men langt fra flytende enda - de må tro jeg har en slags diagnose). Det er enklere å kommunisere med folk på en mer humoristisk måte, og ikke bare snakke skikkelig stivt. Jeg har begynt å komme litt inn i en av gjengene (de jentene jeg hadde snakket med på facebook), og trives veldig godt med de. En av de, Brooke, var faktisk på utveksling med Rotary til Sverige, noe som gjør at vi har litt til felles!

 

Hjemlengselen kommer og går. Noen dager tenker jeg på alt jeg savner hjemme, får akutt hjemlengsel og vil hjem med en eneste gang, mens andre ganger tenker jeg på alt jeg kommer til å få oppleve og hvor lite som egentlig skjer hjemme. Det som egentlig er det værste er når jeg ser på bilder av mamma og pappa og tenker på hvor mye jeg vil gi de en klem - og at det faktisk er fysisk umulig på flere måneder. Oh damn it, der kom tårene igjen. Etter hvert som tida går og jeg begynner å venne meg til en veldig annerledes vertsfamilie, et helt nytt hus, et helt nytt sted, en helt ny skole og helt nye folk, blir timene der jeg tenker hjemover og gråter bare færre og færre. Det gir meg håp for at jeg en dag kanskje ikke lengter hjem i det hele tatt mer - men nå er det ganske utenkelig egentlig.

 

I dag skulle det egentlig være fotballtrening, men siden det er Bek (en jente på fotballaget) sin bursdag idag, så skal vi heller ha bursdagsfest på fotballbanen i stedet. Jeg skulle gjerne fått spille mer fotball, men det er nok en bra mulighet til å bli bedre kjent med jentene på laget, og det blir sikkert veldig gøy det også. 

 

Jeg har faktisk bestilt meg nye fotballsko på nett. Da jeg satt og skulle bestille, satt vertsfar ved siden av, og da valget om jeg ville ha initialer og et flagg på skoene kom opp, spratt han opp og ropte "You gotta do that! That would be so cool! Everyone on the team is gonna flip!", så nå venter jeg spent på mine nye, gule og grønne (fargene på Australias nasjonaldrakt i fotball) Nike fotballsko med norskeflagget og ARB på. Vertsfar mener jeg kan lure de andre til å tro at jeg er norsk landslagsspiller - jeg er ikke så veldig sikker.

 

Må forresten nevne at jeg slipper å gjøre husarbeid, vaske klærne mine og pakke min egen lunsj. Ganske greit liv egentlig! Jeg er vant med å gjøre husarbeid hjemme - så jeg prøver å hjelpe til her også så mye jeg kan - men jeg har på følelsen av at de liker å gjøre ting selv. Skal ikke klage!

 

Jeg må forresten bare beklage - jeg er ikke noe god, spennende og kreativ blogger, så denne bloggen må nok være for spesielt interesserte.. Men jeg håper dere vil følge med på utvekslingen min likevel! Som dere ser så prøver jeg å være så ærlig som jeg bare kan her. Utveksling er ikke bare en dans på roser - i hvert fall har det ikke vært det for meg nå i starten!



Jeg er kjempedårlig til å huske/gidde å ta bilder, så dere får nøye dere med ett google-bilde av Canberra - hvor enn kjedelig det må være

Skriv en kommentar


hits